Bomtur, men to fisker over 10 kg

Jeg (Terje) og Thomas skulle teste nattfiske og nye områder i nærheten av byen for jakt etter nye og spennende arter. Mandagskveld i 21-tida dro vi ut for å teste en dypvannsrenne som vi håpet var lovende.

Etter å ta driftet over et par ganger kunne vi noen timer senere fastslå at den renna var lite spennende. Et mininapp var det eneste vi fikk, så vi pakket utstyret og satte kursen mot en "grunne" på ca. 280 m 10 minutters kjøretid unna.

Omtrent umiddelbart var det noe som hadde lyst på mitt overdimensjonerte slep, "Jeg har på en lita lange" sa jeg til Thomas, og opp kom en lange på 13 kg.

Latteren er ikke pga av størrelsen, men fordi langa melka hele meg og fiskeutstyret mitt.

Om det er det fantastiske fisket vi har hatt og blitt vant til å dra lange på 10+, eller om det var strøm og utstyr som gjorde at jeg feilberegnet vekta så mye aner jeg ikke. Samtidig hadde Thomas også fast fisk, men hos han var det bare ei lita lange på 5 kg.

Optimistisk og med håp om andre arter på "grunna" drifta vi over på kryss og tvers til soloppgang, men eneste vi fikk var lange. Eller rettere sagt Thomas fikk lange. De vokste for hver gang, og endte til slutt på pene 11,5 kg. Selv fikk jeg kun en bitte liten hågjel.


Lei av lange dro vi til plassen Thomas hadde fått kveite et par uker tidligere. (Thomas med kveite 17,5 kg) Vi rigget til med kveitetakler, og håpet på flere kveiteopplevelser, men det var dødt. Kun et par smålanger kom om bord. Jeg hadde mest artig med å se Thomas i blodig kamp med dagens minste lange. Etter en meget lang og blodig kamp måtte langa tilslutt bøte med livet, men til min store skadefryd var det Thomas som hadde fått de blodigste kuttene.

I 8 tida på morgenskvisten fant vi ut at nok var nok og satte kursen hjemover. Vi måtte innse at det ble bomtur etter målet som var nye arter eller ekstra stor fisk, men vi fikk prøvd ut et par nye områder. Når vi i tillegg får fisk på 11,5 og 13 kg, så var vi tross alt godt fornøyd med resultatet.

Soloppgang

Fisk lengre enn seg selv

Etter det fantastiske langefisket vi har hatt de siste ukene, hadde jeg (Terje) skrytt til gutten (Andreas, 7 år) at neste gang vi skulle ut for å fiske skulle han få fisk som var lengre enn han selv.

Vi fylte opp sekken med lefse, boller og brus og satte kursen utover lørdag formiddag. Det bøttet ned på vei til byen, men vi ute på fjorden var det bare sol.

Ut på godplassen fant vi ut at vi drev i 0,8 knops fart selv med drivanker og jeg så litt bekymret på at forsøket skulle gå i vasken. Med den farten startet vi fisket lang unna grunna og drev oss fort mot den, og når vi kom dit fikk vi endelig napp og fast fisk. En brukbar en kjentes det ut som, men var litt usikker for jeg viste at vi fikk ekstra tyngde pga farta vi drev i. Vi samarbeidet for å få den opp, for å pumpe fisk fra over 200 m og i 0,8 knops fart var mer enn tungt nok for en 7 åring.

Det ble en lang og forsiktig kamp. Jeg ville ikke miste fisken, siden fisket ikke var optimalt denne dagen, og jeg viste at det bli ikke mange forsøkene. Men tilslutt kom den opp, og lettet så jeg at den var stor. Jeg ble faktisk overrasket (og litt skuffet) da vekta viste "bare" 11 kg, for den så og kjente en god del større ut, men dagens mål var nådd. Vi fikk fisk som var lengre en gutten + en fin rekordfisk for en sjuåring.

Nå kan han skryte på skolen at han har fått fisk som var lengre enn han selv, en bragd selv ikke faren kan matche (ennå....).

Ikke gjør fisketuren lengre enn at det er artig i minnet, vendte vi snuta hjem etter den ene fisken. Var litt for mye sjø til at det var behagelig, og kanskje han også vil bli med neste gang også.

Gutta slår til igjen - Lange 18,2 kg

Jeg (Thomas) og Geir Magne snakket i helga om å ta en tur på fjorden. Begge var opptatt med helt andre ting, så vi tittet på værmeldingen for kommende uke og fant ut at onsdag kunne være en grei dag på sjøen.Onsdag kom og vi var klare som egg etter brukbar suksess forrige gang. Tanken var å variere fisket noe, men vi skulle iallefall ikke gå tom for agn, så vi hadde tatt med oss to bæreposer med variert agnfilet.Været hadde til nå vært ganske så variabelt med noen regnbyger og ca 7-8 grader i luften. Vinden var så godt som fraværende, så det så ut til å bli en riktig så fin dag for fiske.

Etter å ha kjørt 13-14 nm til avtalt område slapp vi agnet tackel ca 200 m ned og håpet på positivt svar. Dette er et sted vi tidligere ikke har besøkt, så vi var litt spent på hva som kunne være her. Ganske raskt var det noe som var interessert i det vi hadde sendt nedover. Det var forsiktige napp som senere viste seg å være svarthå. Det var ikke akkurakt denne fisken vi var på jakt etter, så vi byttet til større kroker og større agn. Dette resulterte bare i at svarthåen hadde fest under båten og spiste godt av agnet vi hadde servert dem. Riktignok var det pen størrelse på svarthåen men ingenting tydet på at det var annet enn svarthå eller hågjel tilstede. Vi besluttet derfor å flytte et lite stykke til et annet sted som kunne være av interesse. Dybden her var omtrent den samme, men med helt andre bunnforhold. Dette som virket som en potensielt god plass ga oss ingen resultat, så etter en stund fant vi ut at vi ville prøve noe annet.

Vi dro til grunnere vann (50-70 m), og fant noen flyktige sildetopper som vi ville forsøke å fiske på. Disse viste seg å være svært så vanskelig å følge fordi silda flyttet seg overraskende hurtig. I tillegg var det sterk strøm i området. Etter en kjapp vurdering av værsituasjonen og ut ifra hvor vi befant oss, bestemte vi oss for at vi ville bruke dagen til fiske på forholdsvis dypt vann såfremt strømforholdene tillot det. Denne avgjørelsen førte til en ny forflytning til et område som var ca 100m dypere enn grunna vi var på.

Nå befant vi oss på et sted vi har fisket bra på tidligere. Her har vi spennende bunnforhold både med tanke på formasjoner, sammensetning og dybde. Forventningene var som alltid store ved ankomst, men det viste seg at det kun var sei i størrelsen 4-7 kg som var her i dag. Både Geir og meg selv hadde håpet på storfisk i dag, så foreløpig følte vi at vi ikke hadde hatt spesielt god uttelling. Store deler av dagen hadde gått med til prøving og feiling, men vi måtte bare prøve noe annet. Studier av sjøkart ble igangsatt, og vi bestemte oss for å gjøre et forsøk på 250-300 meters dyp noen steikast unna.

Vel fram rigget Geir en bom, 750g søkke og ei skikkelig agnklyse med 2 stk 12/0 kroker på enden av et slep. Han skulle virkelig gå for den store nå!! Jeg derimot gikk for noe mindre agn og mindre kroker (8/0) kombinert med opphengere med seiagn og Gulp reke i håp om noen spennende nye arter som skolest eller havmus.

Strømmen i fjorden førte oss sakte men sikkert mot noe grunnere områder. Det var lite action, så jeg benyttet anledningen til å klargjøre ny stang og snelle (Tiagra 30) som er tiltenkt forholdsvis dypt fiske. Jeg fikk etter hvert ei Lange på ca 5 kg og Geir fikk et par på ca 6-7 kg før vi kjørte oss opp for et nytt drift noe til side for det forrige.

Endelig skulle jeg få prøvd den nye stanga og snella. Merkelig nok førte strømmen oss en annen retning her enn ved forrige drift. Det hadde blåst opp noe, så vi benyttet oss av drivanker. Strømmen var tydeligvis sterkere enn vinden her, så vi driftet faktisk mot vinden. Nede på ca 230 m kjente vi til stadighet at det var aktivitet, men de var forsiktige. Geir fikk opp ei lange til som var noe større enn de forrige, før jeg endelig klarte å få kroket min første med nytt utstyr. Jeg kjente at den ga noe motstand og antok at det kunne dreie seg om en 10-kilosfisk eller noe der omkring. Usikker på fiskens størrelse og hvordan den var kroket, så valgte jeg å ta den opp ved hjelp av lav-giret på snella. Lav-giret var virkelig lavt giret og det tok uventet lang tid å få fisken opp til vannskorpa. Men opp kom den og det viste seg å være ei gammel og sliten lange på 140 cm og 13 kg som hadde latt seg friste av ei lita Gulp-reke på opphengeren.


Kjente det var godt å endelig få fisk over 10 kilo denne dagen. Strømretningen skiftet til stadighet, og i løpet av dette driftet hadde vi fem (5!) forskjellige retninger med en 90 graders endring som den mest ekstreme. De stadige retningsendringene gjorde at vi valgte å fortsette fisket til de områdene stømmen tok oss. Grunnere ble det og fisken ble om mulig enda mer forsiktig. Oppe på et lite platå i terrenget klarte jeg imidlertid å kroke en ny fisk. Denne var av den aktive typen og ville ikke bli med opp med det samme. Ettersom den hadde vært så forsiktig i forbindelse med krokingen og at vi begge hadde hatt vanskeligheter med å få fast fisk, så ville jeg ikke ta sjangsen på å bytte til lav-gir denne gangen. Dette gjorde at jeg kunne ha konstant press og mer kontroll på den aktive krabaten frem til den kunne bryte vannflata en stund senere. Ei pen lange i ok kondisjon kom i båten. Den var marginalt lengre enn den forrige jeg hadde fått, men merkbart tyngre. Den viste seg å være 18,2 kg og ny lange-pers for min del.


Etter dette pakket jeg sammen mens Geir gjorde noen forsøk til uten å lykkes med å få den store. Fisken var ikke på hugget denne dagen, men vi endte opp med 8 langer mellom 5 og 18 kg, så alt i alt var vi godt fornøyd med dagens fangst. Værmessig hadde vi hatt sol, regnbyger, blikk stille, vindkuler, sterk strøm og strømstille. En fin dag på fjorden var vi engie om at det hadde vært uansett.

Lange 14 og 22 kg

Etter å ha sittet på kontoret og mottatt mms og telefon-terror fra det fantastiske fisket til Thomas og Geir Magne var det min (Terje) og Frode sin tur dagen etter. Fredagskveld i åtte tida dro vi ut. Med meget store forventninger dro vi først ut til seiplassen for å håpe på noen fine hølingseier. 30 meter ut på første nedslipp bet det og der satt seien. Fin sei på ca. 5 kg. Et kvarter senere var kassa full og vi jublet over en fin start med masse sei fra 4 - 7 kg.

Etter en stund fant vi ut at nå kunne vi ikke dra mer sei, nok var nok og vi kjørte ut mot langeplassen Thomas og Geir Magne fant dagen før. På med store kroker med seifilet slapp vi ned og det tok ikke mange minuttene før første langa var på. Fin lange på ca. 7 kg. Begge to dro opp lange før vi kjørte oss opp igjen. Vi drev fort vekk fra stedet på grunn av litt vind. Den neste timen dro vi flere fine langer mellom 5-7 kg.

Etter en stund sa Frode "Hei, nå tror jeg det har gått 5 minutter uten at jeg har fått napp!" Jeg kunne ikke annet enn å le for mer fantastisk fiske er det lenge siden jeg har vært med på, men jeg rakk ikke å le så lenge for der røkket det til i stanga til Frode. "Den er stor!" får jeg fortalt, men ble meget overrasket da den kom opp. Den var ikke stor, den var skikkelig stor. Stor hunnlange på 22 kg og magen full av rogn.

Frode fikk sin største fisk noensinne og vi slo gutta fra dagen før. Kan si vi storkoste oss. Nå var det våres tur til å drive mms- og telefonterror. Vi fant ut at vi skulle flytte oss og prøve dypvannsfiske utover natta. Jeg skulle først sette på sene på den nye Tiagrasnella mi. Fant ut at slepet bare kunne ligge ute mens jeg sveivet det på. Vi hadde ennå ikke sveivet opp uten fisk på, så jeg satset på at jeg fikk på noe denne gangen også. Jeg rakk så vidt å komme i gang før det beit på. Og min dagens største ble et faktum. Lange 14 kg. Godt fornøyd dro vi til dypet.

Det ble ikke noe dypvannssuksess, mens slitne og fornøyde kom vi til land i 4-tida om natta med båten full av fisk. Ble tidlig morgengry før fisken lå godt plassert i fryseren. (med en 20 kg eske med pilker oppå for å få igjen lokket)

Fantastisk prøvefisketur - Kveite 17,5 kg

Jeg (Thomas) og Geir Magne satt og snakket tidligere i uken om at vi ville komme oss ut på fjorden 29. mai.

Vi var enige om å prøve noen nye plasser. Værmeldingen var såpass bra at vi fant ut at vi skulle gå noe dypere enn det vi har fisket de siste gangene vi har vært på fjorden.

Etter å ha studert draft innenfor et på forhånd avgrenset område, bestemte vi oss for å prøve 2 bestemte plasser i en bestemt rekkefølge.

Vel ute på fjorden ser vi at det er helt blikk stille med sol og varmt vær. Forholdene lå til rette for en fin dag på fjorden uansett resultat.

Ved ankomst til fiskeplassen oppdager vi at strømforholdene var bortimot perfekte for å kunne drifte over det området vi ønsket med den hastighet vi ønsket.

Ved første nedslipp kom jeg helt ned med moderate kroker agnet med makrellbiter. Geir var litt "uheldig" og traff seien umiddelbart. Opp kom et nokså slitent eksemplar av arten på ca 4-5 kg.

Geir er meget fornøyd med starten og utbryter "Hansen-1, Tofte-0!!". Han får sendt agnet sitt til bunns på neste forsøk. Det går ikke lange tiden før stangtuppen hans blir aktiv igjen....

Opp kommer ei lita lange, og han utbryter selvfølgelig "Hansen-2, Tofte-0!!". Han får enda ei lange på neste nedslipp, med påfølgende utbrudd: "Hansen-3, Tofte 0!!"

Situasjonen bekymret meg noe, så jeg tok opp tackelet og byttet til noe større krok og agn på slepet før det ble sendt til bunns igjen. Det nappet omtrent umiddelbart og etter tilslag var gjort raste det ut ca 40 meter.

Her var det pen fisk på gang! Fikk løftet fisken, og fikk vel inn ca 30 meter før den gikk til bunns og ble der. Løfter fisken nok en gang fra bunnen og får sveivet inn ca 50 meter denne gangen før den bråsnur og går til bunns. På dette tidspunktet står jeg bare og smiler og koser meg. Forstår at det ikke er snakk om sei eller lange denne gangen.

Fisken løftes ganske så lett fra bunnen denne gangen og blir med opp omtrent uten et sprell. Det var godt å se ei pen kveite bryte overflaten etter å ha sveivet 140-150meter.

Geir får satt kleppen i kveita, men i det vi løfter den opp av vannet brekker teleskopkleppen i to deler. Heldigvis var kveita så utmattet at den bare lå langs båten med nedre del av kleppen stikkende opp av vannet som et periskop.

Med kveita vel ombord MÅTTE jeg bare si: "Hansen-3, Tofte-KVEITE!!!". Det ble ikke flere kjepphøye utsagn fra Geir denne dagen :)

Etter å ha jekket en pils, tatt bilder av fisken, satt opp nytt tackel og tatt et par skryte-telefoner så var det tid for å fiske igjen. Agn-tackel ble sendt til bunns i håp om flere overraskelser.

Vi sitter og venter en liten stund uten at det skjer noe, da Geir titter på ekkoloddet og varsler om seistim på 80-100 meters dyp. Stengene med agn-tackel stod i holdere bak på båten, så vi så vårt snitt til litt action med lettere utstyr. Vi fikk ut en stang hver med lett pilk og et par opphengere, og ganske riktig hugger seien umiddelbart. Lysten til pen sei på 6-7 kg som raser ut med lett utstyr overgikk nok vettet denne gangen. Vi oppdaget ganske så fort at dette skulle bli ei skikkelig floke som inneholdt alle 4 snørene. Når floken var løst (med kniv) og det hadde vært rolig en liten stund, var vi enige om å gjøre et forsøk på den andre plassen vi hadde sett oss ut.

Vi forflyttet oss til det aktuelle området, og sirklet rundt omkring for å se om det var noen spesielle bunnforhold å ta hensyn til. Når vi følte vi hadde fått oversikt over terrenget 200 meter under oss, la vi oss til for å gjøre et forsøk. Strømforholdene i Trondheimsfjorden er SVÆRT variable så vi var spente på om det var mulig å fiske her selv med vindstille på overflaten. Vi kom greit til bunns, og med minimal strøm i området hadde vi fin kontakt med bunnen hele tiden.

Det tok ikke lange tiden før det nappet hos begge to, og pene langer kom på dekk. Etter litt trøbbel med kroking av fisken, skiftet vi til store kroker (12/0-14/0) og store agn (hel makrell-filet). Dette førte til at vi temmelig raskt gikk tom for makrell, så da gikk vi løs på de minste seiene (ca 4 kg) vi hadde liggende fra tidligere på dagen. Dette agnet virket like godt på sultne langer som alt annet virket det som. Spørsmålet var ikke om vi fikk fisk, bare hvor stor langa var. Nærmere 20 langer i størrelsen 5-11,5 kg ble landet innen vi avsluttet fisket. En god del sei mellom 4 og 7 kg kom på dekk som følge av bi-fangst på opphengere når vi tok opp langer.

Kveita viste seg å være 17,515 kg ved kontrollveiing på land.

Alt i alt var vi kjempefornøyd med dagen og utforskningen av nye plasser i nærområdet. Ingen av oss har opplevd makan til resultat inne i Trondheimfjorden tidligere. Etter fangsten å dømme skulle vi tro vi hadde vært en lang dag ute på havet og fisket, med vi var jo bare rett utenfor stuedøra.

Vi ser fram til å utforske denne fjorden mer etter nye plasser og arter.